Kø og ventetid hos legen koster penger for både pasientene og samfunnet

Tid har en verdi for folk flest, og i mange tilfeller er tid som kjent penger. Det gjelder også for pasientene på venteværelset. Kø og ventetid hos legen har en kostnad, både for den enkelte pasient og for samfunnet som et hele.

På legekontoret er tid en knapphetsfaktor hver eneste dag. Legen har for lite tid. Legesekretæren har for lite tid. Oppgavene er så mange, og enhver form for effektivisering er en gevinst for de som er på jobb. Tid spart i arbeidsdagen er tid vunnet, og penger tjent.

Men hva med tiden til pasientene?

121 minutter

Forsker ved Legeforskningsinstituttet Berit Bringedal kommenterte i fjor en amerikansk beregning som konkluderte med at et legebesøk i gjennomsnitt tar 121 minutter for pasientene: 37 minutter til reisetid, 20 minutter til konsultasjonen hos legen og hele 64 minutter - mer enn halvparten av den totale tidsbruken - til registrering, venting og annet.

Tiden ble omregnet til penger, basert på inntekten den enkelte taper ved å ikke være på jobb. De amerikanske forskerne fant da ut at et legebesøk i snitt koster 43 dollar for pasientene, mens egenandelen var 32 dollar. Den totale kostnaden for det amerikanske samfunnet ble anslått til 52 milliarder dollar årlig.

Koster milliarder

Overfører vi dette til norske forhold og antar at tidsbruken er lik, blir den samlede reise- og ventetiden ved fastlegebesøk på 19 millioner timer ifølge Bringedal. Da er altså konsultasjonen på 20 minutter hos legen holdt utenfor regnestykket.

Med en gjennomsnittlig timelønn i Norge på cirka 280 kroner, kan totalkostnaden for samfunnet være opp mot svimlende fem milliarder kroner i tapt arbeidsfortjeneste.

Arbeidsgivere tar stor del av regninga

En annen måte å regne prisen for ventetid hos legen, er som sykefravær betalt av arbeidsgiver, slik det blant annet er gjort i denne kommentaren. Her estimeres kostnaden samlet for norske arbeidsgivere til 1,3 milliarder kroner ved 30 minutters ventetid, og det dobbelte ved 60 minutters venting.

Også pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen mener i denne artikkelen at ventetid hos legen fører til et unødvendig stort tidstap på norske arbeidsplasser. De fleste legekontorer er i dag organisert slik at folk må vente, uansett om de er syke eller trenger attest eller vaksine. Fordi de fleste må oppsøke i lege i arbeidstiden, mener Kristensen at en bedre organisering hos fastlegen kan bidra til å redusere det totale tidstapet for samfunnet.

Gratis legetime hvis pasienten må vente?

Pasientombudene mottar mange henvendelser fra folk som er lei av å vente på å få komme inn til fastlegen. I en felles årsmelding kom de med forslag om at pasienter som venter mer enn én time hos fastlegen skal få slippe å betale egenandel. En slik ordning praktiseres i dag ved sykehusenes poliklinikker.

Men penger er jo ikke alt. Mange vil si at verdien av tid ikke kan måles i kroner, og tapt tid kommer som kjent aldri tilbake. Målet bør være kortere ventetid. Det er løsningen som gagner alle.

LES OGSÅ: Hvordan gjøre besøket på venteværelset til en bedre opplevelse?

Forklar forsinkelsene

Det er selvsagt mange ulike grunner til at pasientene må vente på legen. Noen årsaker er vanskeligere å gjøre noe med enn andre. Fastleger har blant annet ansvar for å yte øyeblikkelig hjelp, og i en hverdag med både akutte og uforutsette situasjoner som en naturlig ingrediens, vil det alltid være en utfordring (eller umulighet) å holde skjema til punkt og prikke.

Pasienter som vet hvorfor legen noen ganger er sen, har kanskje noe mer tålmodighet når det er forsinkelser. Et tips er derfor å informere publikum om hvorfor ventetid hos legen oppstår, slik for eksempel Meløy Kommune har gjort det på sine nettsider.

Hvordan kan dere redusere tiden på venteværelset?

Bedre organisering og mer effektiv logistikk på legekontoret er viktige nøkler til redusert ventetid. Det ligger dessuten mange muligheter i å ta i bruk ny teknologi, noe forsker Berit Bringedal også påpeker avslutningsvis i sin artikkel.

LES OGSÅ: 10 tjenester som med fordel kan automatiseres i helsevirksomheter

De 64 minuttene som i den amerikanske beregningen går til venting og registrering, kan i mange tilfeller kortes ned i begge ender av legebesøket:

En automat som sjekker inn pasientene vil redusere køen i mottaksluken. Legen blir automatisk varslet direkte i EPJ-systemet om at pasienten har ankommet, og kan utnytte tiden sin bedre. Ved utsjekk kan pasienten utføre betaling på den samme automaten, og slipper å stå i kø.

Mange pasienter foretrekker å utføre slike oppgaver på automat selv, fremfor å henvende seg i en skranke eller til en person.

LES OGSÅ: En god innsjekk er starten på en god pasientreise

Husk at for pasientene dine handler det ikke nødvendigvis om tiden i seg selv, men en opplevelse av helsevesenet. Den opplevelsen påvirkes i stor grad av ventetid, men også av flere faktorer som du kan lese mer om i dette innlegget.

Gratis e-bok: Selvbetjening og automatisering i helsevirksomheter