Rein Design har i to år dokumentert TREN-seminarene med tekst, bilder og video for CrediCare. Før slike oppdrag har man en oppfatning om hva som venter.

Joachim Vie | Gjesteforfatter Joachim er tidligere daglig leder i reklame- og kommunikasjonsbyrået Rein Design. Han er utdannet innen journalistikk, økonomi og markedsføring, og har bred erfaring innen strategisk design og kommunikasjon. Joachim har de siste årene dekket TREN-seminarene i form av bilder og tekst.

Første gang jeg ble bedt om å ta bilder og gjøre intervju under TREN-seminarene, hadde jeg forventninger til klientellet. En masse veltrente kvinner menn, med tights og stramme topper og T-skjorter. Alle glinset og kjempet om oppmerksomheten. Det ville være felles bøy og tøy om morgenen, aerobic ved lunsj og avslutning med Kettlebells. Innimellom skulle noen fortelle hvordan en driver et treningssenter.

Så feil tok jeg.

Det tok ikke lange tiden før jeg så at dette var helt vanlige folk. Ja visst så de ut til å holde formen ved like, men de så ikke ut som en del av dem som sannsynligvis trener på tr eningssenteret deres. Ikke var det bøy og tøy, danser eller andre flaue” bryte isen”-øvelser heller. Bare så det er sagt; den som kom på at alle skal reise seg og danse fugledansen eller andre absurde greier på seminar, burde rulles i tjære og fjær. Det er sjelden vellykket når folk må gjøre ukomfortable ting, når de egentlig vil drikke kaffe og lære noe nytt.

Nei, TREN-seminaret er blodseriøst. CrediCare har det med å vekke deltakerne med helt andre ting enn fugledanser.

I 2016 kunne de fortelle at omdømmet til treningsbransjen hadde forbedringspotensial, for å si det forsiktig. Omdømmet har en litt for høy BMI, for liten muskelmasse og litt for lavt oksygenopptak, for å si det så en PT forstår det.

I 2017 gikk sjefen i CrediCare, Hugo Mølmesdal på scenen og proklamerte at veksten i bransjen har stagnert og at det kanskje er blitt for mange senter. Komiker Cecilie Steinmann Neess jobbet hardt for å jage det negative spøkelset ut av messehallen. Folk lo så tårene trillet, men innerst inne tror jeg noen av dem faktisk gråt. Jeg snakket med flere som har vært gjennom omstillinger, eller som skulle til å sette i verk tiltak for å møte lavere lønnsomhet og utflating av medlemsmassen.

Melkesyren rår i treningsbransjen! Men melkesyreterskelen kan trenes opp, og jeg mistenker at tilhørerne på TREN17 kan løpe lenge, selv om melkesyra herjer. Det er flere krumme nakker her enn på en tyrefekterarena.

Foredragsholderne er ikke på TREN for å dra publikum ned – tvert i mot. Den ene gode foredragsholderen etter den andre gikk på scenen og en kunne høre at nye tanker og ideer ble manet frem i hodene til publikum. Og som i 2016 slo det meg hvor lite konkret de snakket om treningsbransjen, men likevel hvor nyttig det var og hvor gode tilbakemeldinger de fikk.

Se oppsummeringen av TREN17 med bilder og presentasjoner

Seminardeltakerne jeg snakket med fremhevet nettopp dette som en voldsom styrke med TREN-seminaret: De vil ha inspirasjon, nye måter å tenke på – de vil mentalt filleristes. De vil ha kunnskap med Crossfit-intensitet. Det skal gjøre vondt, for da gir det resultat. Tror jeg.

Men hva vet vel jeg? Kunnskapen om trening satt i salen, men de var for opptatt av å tenke nytt til å tenke på trening. Så da får vi se hvordan CrediCare skal vekke bransjen i 2018.

Stay ripped!