Å drive et eget treningssenter er ikke alltid så enkelt som det kan se ut. Mange tror at bare fordi man er glad i trening så er det å drive sitt eget senter enkelt – men dette er dessverre langt fra sannheten.

Gjesteinnlegget er skrevet av Espen Arntzen, daglig leder i AFPT – Akademiet For Personlig Trening og består av to innlegg.

Fordelen med å se bransjen fra utsiden er at man kan være relativt objektiv og se fordeler og ulemper fra ulike sider. I dette innlegget skal jeg dele perspektiver basert på snart 19 år med erfaring fra utdanningssiden av bransjen kombinert med øvrig erfaring fra bransjen på over 40 år.

Det snakkes ofte om hvordan man bør drifte senter, hvordan man bør behandle medlemmer, trenere og instruktører, og hva som er den «riktige» måten å gjøre dette på. Svaret er ikke alltid så enkelt og siden vi ser bransjen med ulike perspektiver er det naturlig at det ikke er total enighet når det kommer til drift av et senter, prisstrategi, personale og kulturen.

Dette er del 2 av vårt innlegg om et senter for fremtiden. Denne gangen fokuserer vi på hvordan PT’er kan bidra til inntektsstrømmen på ditt treningssenter. Del 1 av artikkelen kan du lese her.


Personlig Trening – en dyd av nødvendighet
Personlig trening er uten tvil kommet for å bli og tall viser at 58,3 % av den norske voksende bestanden er overvektige. Det er ingen automatikk i at ekstra vekt er lik dårlig helse, men ifølge statistikken henger det sammen. Befolkningen i Norge, og de fleste andre land stiger. Det medfører en generell økning i helserelaterte utfordringer. Det er nettopp de utfordringene som Personlige Trenere i dag ønsker å løse.


Ingen PT er lik og hver kunde er unik
Det er selvfølgelig et behov for ulik kompetanse basert på hvem treneren skal håndtere. Det er forskjell på en frisk 22 åring som skal bli litt sprekere og en nylig hjertesyk 59-åring som skal tilbake på bena. Kompetansen bør derfor stå i stil til kundens behov.

Det er her vi kommer inn på en større diskusjon om kompetanse. Hvor høye krav bør man stille til trenere og instruktører? Svaret er ikke nødvendigvis enkelt. Siden kundemassen stiller stadig høyere krav bør også kompetansen graderes. Utfordringen kommer når man skal kartlegge kundens behov for å vite hvilken PT som eventuelt er passende.


Kompetanseregister
AFPT har i flere år hatt forslaget om å lage et register over de ulike treneres kompetanse for å gjøre det lettere å finne den riktige trener til kunden. Dette registeret er under utarbeiding og dersom bransjen stiller seg bak dette vil registeret kunne fungerer som en database over kompetansen til de ulike trenerne som jobber i markedet. I tillegg er det ikke bare Personlige Trenere dette bør gjelde for, men kanskje i like stor grad instruktører som ser større mengder med folk uten muligheten til like mye en-til-en oppfølging. Skal man gjøre noe med kompetansen så må man gjøre det for alle som trener andre.


Hvordan er arbeidsvilkårene for en PT?
Så kommer man til elefanten i rommet - betingelsene som Personlige trenere jobber under. Det er ingen hemmelighet at det er en vanskelig utfordring. Hvem skal sikre hvem sin arbeidsplass og under hvilke betingelser?

Fra en PT sin side ønsker man selvfølgelig trygghet for egen arbeidsplass og økonomi, og for sentrene må man balansere dette mot det som faktisk blir levert av resultater. Siden jeg både er terapeut og har drevet eget i over 25 år, har vært leder for flere senter, selv jobbet som PT og utdannet over 9000 studenter gjennom de siste 19 årene, ser jeg begge sider. Personlig må jeg si at jeg forstår utfordringen begge parter sitter med. Samtidig har jeg selv startet egen virksomhet fra bar bakke. Jeg har selv vært ansvarlig for husleie, markedsføring, økonomi og alt annet som følger med. Sammen med tusenvis av andre som har startet egen praksis har jeg vært tvunget til å ta risikoen og tro nok på meg selv til å våge å satse. Ingen stod bak meg og gav meg trygghet dersom ting ikke gikk bra eller som gav meg penger før jeg leverte.

Økonomisk er det slik at en minste garantilønn på 15.000 kroner i måneden koster et senter rundt 20.000 kroner om man starter et senter med 10 trenere er da kostnaden 200.000 kroner i måneden fra dag en, uten at man vet at det leveres timer. Selvfølgelig er dette satt på spissen, men skal skissere at risikoen er ganske stor for et senter i å ta den kostnaden før man vet om noen faktisk klarer å levere. Noen klarer dessverre ikke å generere nok inntekt til å kunne leve av det, men i AFPT er vi stolte av at bare 2,54% av våre trenere sluttet gjennom de siste tre årene (2019-20-21) i tillegg til at vi nylig har lansert AFPT Business School som skal ruste trenere ytterligere for å bygge sin egen virksomhet, ansatt eller ikke.

Fysioterapeuter, tannleger, osteopater, kiropraktorer, naprapater og andre som starter selv er ofte i samme båt. Jeg mener at det ikke er en rett at andre skal ta risikoen for min evne eller vilje til å lykkes. Selvfølgelig er det også forskjeller på å være ansatt og selvstendig. Som selvstendig tar du faktisk valget å satse selv. Som ansatt bør det følges noen rettigheter. Spørsmålet er bare hvor store disse rettighetene er.

Vil du høre mer om prisstrategi, hvordan skape en god PT-business og hvordan drive effektiv kommunikasjon på sosiale medier? Meld deg på årets TREN-seminar som holdes 29. - 30. September 2022.


Ta først på din egen oksygenmaske før du hjelper andre
I tillegg til det overnevnte er det dessverre sannsynlig at flere senter i dag, etter flere år med COVID 19, ikke er i økonomisk stand til å takle en ekstra fast kostnad. Når bransjen har hentet seg inn vil det nok være større muligheter, men akkurat nå mener jeg at vårt største fokus bør være i å få treningssentre og deres virksomhet i og utenfor sentrene til å bli en helseaktør som kan bidra til å få 7 av 10 opp av stolen slik at vi når Helsedirektoratet sine anbefalinger. Først da mener jeg vi er klare for å ta diskusjonene rundt hvor trygge våre jobber skal være. Først må vi trygge arbeidsplassen før vi kan trygge alle andre. Det er som de sier på fly: «ta først på din egen oksygenmaske før du hjelper andre».

Et annet element som har dukket opp i kjølvannet av COVID 19 er at bransjen også har gått ut av sentrene. Mange trenere har nå åpnet opp en ny inntektsmulighet med både ut- og onlinetrening og oppfølging. Markedet på utsiden av sentre har hatt en vekstrate på rundt 70% per år i henhold til tall fra aktører som operere i dette markedet. Mange av begrensningene som tidligere er lagt på trenere bør i dag kanskje revurderes. Om man ikke gir sine trenere muligheten til å også bedrive virksomhet utenfor det tradisjonelle pre-COVID så vil man oppleve risikoen at mange faktisk vil velge å stå på utsiden av de sentrene som ikke tillater det.

Ved å åpne opp for at trenere kan jobbe også utenfor sentre, under bedre betingelser enn før, kan vi kanskje også øke den aktive delen av befolkningen. Selv om Norge er blant de landene med høyest penetrasjon når det gjelder medlemskap så er det ikke alle som vil inn på sentrene. Derfor må vi møte medlemmene der de er.

Darwin hadde rett, og sa at “det er de meste tilpasningsdyktige som overlever”. Nå er det andre tider enn før og da må også vi endre oss - sammen. Lykke til ☺️

Vil du høre mer om hvordan Espen Arntzen og gjengen i AFPT skaper en god PT-business? Da kan du melde deg på årets TREN-seminar her.