(Foto: Tonje Skinnes)
Jeg har trent og vært fysisk aktiv hele livet. Så ble jeg syk, og min definisjon av trening endret seg over natta. Hva kan treningssenteret gjøre for de som trenger hjelp til å trene når både kroppen og hodet stritter imot? Er treningsbransjen for fokuserte på medlemmer som allerede er spreke? Har vi en felles forståelse av hva lavterskeltrening er?

Kristin Øygard | Gjesteforfatter Kristin er ansvarlig for fysisk aktivitet og motivasjonsgrupper i Diabetesforbundet. Hun jobber også som instruktør og kursholder i Friskis&Svettis, og har evnen til å se bransjen fra både inn- og utsiden. Sammen med Helsedirektoratet og Muscle Animations utviklet hun appen  Styrk!

Da livet ble snudd på hodet

Jeg var lys våken og livredd for å dø. Jeg lå på et fellesrom på hjerteavdelingen med to eldre menn. Sykepleierne hadde det travelt og prøvde å dytte i meg medisiner. Jeg følte meg fortapt: «Sovner jeg nå, da våkner jeg ikke opp igjen, da er jeg død!»

I følge statistikken var min kreftprognose dårlig, men jeg var heldig. Cellegiften og strålingen tok knekken på svulsten til slutt. Kroppen min var godt trent, noe jeg tror hadde en del å si for å takle det å ta imot så mye cellegift og stråling. 

Jeg har trent og vært fysisk aktiv hele livet, men over natta endret definisjonen på trening seg. Jeg orket ikke engang en armheving, og turen til og fra treningssenteret var gjerne nok trening den dagen. Jeg klarte ikke å gjennomføre organisert gruppetrening på samme måte lenger. Det føltes som om jeg bodde i en gammel kropp. Noen dager klarte jeg ikke en gang å bevege meg opp en trapp. Bena var tunge som bly og utmattelsen ble en tålmodighetstest for meg som var vant til en aktiv hverdag. 

Senke terskelen

Disse erfaringen har gitt meg drivkraft og motivasjon til å jobbe med lavterskeltrening. Og ikke minst det å forstå hvordan det er å leve med sykdom. Jeg har fått stor respekt for hvor tøft det er å endre levevaner når livet med sykdom tar mye plass – og hvor viktig det er at vi gjør dette sammen og heier på hverandre. 

Er treningssentre for fokuserte på medlemmer som allerede er spreke? Har vi en felles forståelse av hva lavterskeltrening er?

Treningssenterbransjen har stor faglig tyngde på trening. Men det er et stort potensiale for å bli bedre kjent med nye målgrupper. De som blir akutt syke og må endre sin definisjon på trening. Eller de som har vært sofaslitere. Begge er grupper som trenger å endre levevaner for å få kroppen til å spille på lag igjen.

Treningssentrene kan bidra til å nå disse målgruppene sammen med oss fra frivillige organisasjoner. Mange blir avskrekket av fokus på kropp og nye trender med hard, intensiv trening. Noen kjenner seg ikke igjen i profilen og utsmykkingen av sentrene, og da blir dørstokkmila ekstra lang.

De som jobber i treningssenterbransjen vet at alle er velkomne og at det finnes tilbud som passer for alle. Men virkeligheten kan oppleves annerledes for de som har blitt akutt syke eller har vært sofaslitere i mange år, og trenger et motiverende puff for å komme i gang. I en livssituasjon der helsa er dårlig og trening oppleves som noe skikkelig dritt, så vil ikke nødvendigvis treningssenteret være et førstevalg, fordi mange føler at de ikke passer inn.

Hva kan treningssenterbransjen gjøre for å nå disse aktuelle målgruppene? Hvordan kan treningssenterbransjen senke terskelen for fysisk aktivitet og bli med på en felles dugnad for folkehelsa?

Diabetes - det handler om livet

Jeg jobber til daglig i Diabetesforbundet, hvor jeg har ansvar for fysisk aktivitet og motivasjonsgrupper.

99% av all behandling for en person med diabetes er egenbehandling. Det er en 24 timers jobb. Noen ganger i året går man til legen for kontroll. Personer med diabetes holder «livet sitt i hendene» hver eneste dag og må ta gjennomtenkte valg for å holde blodsukkeret stabilt. Vi i Diabetesforbundet kommer ikke med formaninger om alt man skal og må. Gode anbefalinger for å mestre livet med diabetes er i fokus. Ikke minst er det viktig for oss at de vi snakker med får eierskap til sin egen motivasjon til å sette i gang.

Diabetesforbundets motivasjonsgrupper er for personer med diabetes type 2 og handler om så mye mer enn bare den fysiske treningen. Det handler om livet. Møte mellom mennesker som er i samme båt. Smilet, et nikk og hei til nye venner. Samhørigheten og den enorme drivkraften som ligger i gruppa skaper motivasjon til hver enkel person. Om du ikke kommer på trimmen en dag, blir du savnet og spurt: «Hvor var du? Vi savnet deg».

Vi er ikke så opptatt av stil, men mer opptatt av smil og at du får treningen med på kjøpet. Og det forsterkes av deltakernes respons på trimmen også.

– Jeg hadde ikke kommet over dørstokken uten denne gruppa. Det er godt for humøret mitt og hele trivselen, sier en deltaker fra Øvre Eiker.

– Det har betydd veldig mye for jeg var ikke motivert til noe. Dette gleder jeg meg til hver uke, sier en annen.

Fra mitt perspektiv i Diabetesforbundet er det mange treningssentre som ikke helt forstår hva lavterskel virkelig betyr. Det holder ikke å kunne den teoretiske treningskunnskapen, men man må også bli kjent med målgruppa og møte dem på samme nivå. Innpakningen av treningen må differensieres fra de andre treningsnyhetene med mindre fokus på kropp og vektnedgang. Mer fokus på det som gjør trening lystbetont. Alt det som er rundt treningen. Du skal ha lyst å komme tilbake. Og de fysiske effektene får du med på kjøpet.

10 på topp liste – hva ditt treningssenter kan gjøre for å nå nye målgrupper

Det gjelder å ha fokus på hele mennesket i treningen. Det handler om å omdefinere begrepet lavterskeltrening for å treffe både de som blir akutt syke som meg og for de som har diabetes eller andre kroniske sykdommer.

Her er mine tips til hvordan treningssenterbransjen kan lykkes.

1. Lag et lavterskel treningskonsept som nyhet.
2. Lag et folkelig konsept som er ujålete.
3. Start med enkle gågrupper utendørs som gir motivasjon til å komme over terskelen. Møtes man utenom treningssenteret, blir terskelen lavere.
4. Sats på egne minoritetsgrupper. Finn ut hvilke behov de har, hva ønsker de?
5. Brukermedvirkning er viktig i utviklingen av lavterskelkonsepter. Inviter målgruppa med i planleggingen og spør om dere treffer riktig med både innhold, profil og markedsføring.
6. Beveg dere bort fra muskler, kropp og vektnedgang og få mer fokus på godfølelsen trening gir oss mentalt.
7. Spesifiser kommunikasjon til lavterskel målgrupper.
8. Gi en bra pris! Dette er en investering i fremtidige medlemmer.
9. Et perfekt program må ikke gå på bekostning av det lystbetonte.
10. Tenk hele mennesket og møt dem der de er.

Hva skjer med blodsukkeret når du trener?

Har du spørsmål  om diabetes og trening?