Det sterke fokuset på kropp og presentasjon er et symptom på en treningskultur som har sporet av og tatt en usunn retning.

Fredrik Lauritzen I Gjesteforfatter Fredrik er avdelingsleder for forebygging og folkehelse i Antidoping Norge. Stiftelsen Antidoping Norge arbeider for ren trening og like muligheter gjennom informasjon, forebyggende arbeid, dopingkontroller og aktivt samarbeid internasjonalt. Antidoping Norge initierer også forsking på antidopingrelaterte tema. Les mer om Antidoping Norge og deres arbeid på antidoping.no.

Du har sikkert sett dem. Jentene som svaier ryggen, skyter ut rumpa og knipser bilder av seg selv foran speilene på treningssenteret. De unge gutta som drar opp t-skjorta, viser frem sixpacken, flekser bicepsene og tar bilder av hverandre for å vise resultatene av treningen på Snapchat og Instagram.

Dette er ganske så vanlige scener på mange norske treningssenter, og hovedpersonene bryr seg sjelden om at andre trenende får med seg alt.

I noen miljøer har det gått så langt at det har blitt vanlig å trene i bar overkropp og små sports-bh-er. Dette dokumenteres grundig i sosiale medier, gjerne sammen med detaljert informasjon om dagens treningsøkt og hvor mye som er løftet.

Ubehagelig

For utenforstående kan denne skamløse poseringen og trangen til å vise frem kroppen sin oppleves som ubehagelig og uforståelig. Det sterke fokuset på kropp og presentasjon er ikke et sunnhetstegn, men et symptom på en treningskultur som mange steder og i mange miljøer har sporet av og tatt en usunn retning.

LES OGSÅ: Ta kontroll over omdømmet til treningssenteret ditt

"Du ser helt rååå ut". "Sykeste kroppen". "Se den magen". "Looking ripped man". Denne typen tilbakemeldinger florerer i kommentarfeltene og bidrar til å bygge opp under det usunne fokuset. For brukerne selv gir det bekreftelse og anerkjennelse. For unge, usikre og lettpåvirkelige ungdommer kan effekten være en helt annen.

Nylig ble Ungdata 2018-rapporten lagt frem. Rapporten tar utgangspunkt i svar fra nærmere 250 000 elever på ungdoms- og videregåendetrinnet og har til hensikt å gi et bredt og oppdatert bilde av norske ungdommers fritidsaktiviteter og hvordan de har det på ulike områder.

I rapporten kommer det blant annet frem at 71 prosent opplever et press om å se bra ut eller ha en fin kropp. 23 prosent opplever mye eller svært mye press, og en tendens er at langt flere jenter enn gutter kjenner på dette. Kroppspresset knyttes til psykiske helseplager.

Flere henvendelser

I Antidoping Norge merker vi denne tendensen ved at stadig flere henvender seg til Dopingkontakten - vår anonyme spørre- og samtaletjeneste på chat, e-post og telefon. Henvendelsene handler ofte om trening, selvbilde og skam over egen kropp. Mange spør hvordan de skal gå frem for å få en fettfri og muskuløs kropp, og er villige til å strekke seg langt for å oppnå dette.

Fokuset på både kosttilskudd og dopingmidler er betydelig, og disse guttene og jentene bruker gjerne nettforum og tvilsomme sider for å finne informasjon om stoffer, bruk og effekt. 

Det er flott at ungdom trener. Treningen bør handle om helse og funksjon. Ikke om utseende og fettprosent. Her har ansatte ved norske treningssenter en viktig oppgave. I Norge er det mange treningssenter som tar sin oppgave på alvor, men det er også mange aktører som ser gjennom fingrene med dette. De ansatte er de viktigste ambassadørene for treningsmiljøet på det aktuelle senteret og bør jobbe for at ungdom - så vel som voksne - skal få trene i trygge og helsefremmende omgivelser.

LES OGSÅ: Har treningssenteret plass til meg?

Treningssentrene har en viktig rolle i den norske folkehelsen og bør ikke bli et utstillingsvindu for de stadig mer urealistiske kroppsidealene. For noen kan drømmen om en slik kropp nemlig føre til usunne treningsregimer, utstrakt bruk av kosttilskudd og, i ytterste konsekvens, bruk av helseskadelige dopingmidler for å oppnå raske resultater.

Denne kommentaren sto først på trykk i VG og på VG Nett